Syns du ordfører skal lage innstilling i alle saker til politiske organer? Syns du det skal bli vanskeligere å endre antall representanter i kommunestyre/ fylkesting? Toget går nå – høringsfristen er 6. desember! Mange i kommunestyrene sier de ikke har hørt om denne høringen. Derfor blir det et grundig innlegg her…

Får du saken opp i kommunestyret ditt? Vil du ta den opp selv? Les videre!

Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til endringer i kommuneloven. Av høringsutkastet går det fram følgende forslag til endringer i kommuneloven:
1. krav om kvalifisert flertall for å endre antall representanter i kommunestyret og fylkestinget (forslag til § 7 nr 3),
2. innføring av plikt for kommunestyret/fylkestinget, i hver valgperiode, til å behandle og vedta delegasjonsreglement i kommunen/fylkeskommunen (forslag til § 39 nr 2),
3. politisk innstilling i saker, for folkevalgte organ, utformes som hovedregel av organets leder eller annet folkevalgt organ, med mindre kommunestyret/ fylkestinget selv bestemmer at administrasjonssjefen skal avgi innstilling. (forslag til § 39 nr 3),
4. forslag om alternativ måte å opprette kommuneråd på.

De tre første forslagene er en oppfølging av St.meld.nr 33 (2007-2008) ”Eit sterkt lokaldemokrati”, mens det siste er et forslag fra Oslo kommune..

1. Krav om kvalifisert flertall for å endre antall representanter i kommunestyret og fylkestinget (forslag § 7 nr 3)
I dag har kommuneloven regler om minimumsgrenser for antall representanter i kommunestyre/ fylkesting. Men de bestemmer selv antall representanter ved alminnelig flertall.

Forslag om endring av voteringsregelen ble varslet i lokaldemokratimeldingen, St.meld.nr.33 (2007-2008). Det ble da pekt på sterk nedgang i antallet kommunestyrerepresentanter og politiske verv i kommunene – en nedgang på ca 15 % i løpet av perioden 1991-2003. Ved valget i 2007 ble det valgt 10 948 kommunestyrerepresentanter mot 11 138 i 2003. Noe av nedgangen skyldes at tallet på kommuner ble redusert med tre på grunn av kommunesammenslåinger. 39 kommuner reduserte tallet på kommunestyrerepresentanter og 13 kommuner økte tallet. Nedgangen begrunnes i flere forhold; at antall kommuner er redusert, og at det har skjedd en endring i organiseringen. Man kan også tenke seg at nedgangen i frivillig arbeid generelt i samfunnet også får konsekvenser for det partipolitiske engasjementet. En konsekvens av nedgangen sies å være at det medfører mindre kontaktflate mellom innbyggerne og de folkevalgte.

Det er lett å tenke seg at forslaget om å lovfeste at det skal være kvalifisert flertall (2/3) i stedet for vanlig flertall for å endre tallet på kommunestyre- eller fylkestingsrepresentanter, vil gjøre det mer krevende for en kommune eller fylkeskommune å foreta endringer i antall representanter, enten det er å øke eller redusere antallet. Samtidig – å endre krav om stemmetall fra vanlig flertall til kvalifisert flertall kan føre til en sementering av dagens antall representanter i det enkelte organ. Er det et mål i seg selv? Jeg tenker det bør være rom for både å øke og redusere antallet – og ikke minst; at det bør være størst mulig lokalt handlingsrom, og at krav til stemmetall derfor fortsatt bør være alminnelig flertall. I dag ”snakker” de folkevalgte med velgere og innbyggere gjennom mange kanaler, oghar på mange måter mye mer direkte kontakt med mange flere innbyggere enn før, gjennom aviser på papir og på nett, nettdabatter og kommentarfelt, Facebook og andre nettsamfunn. Så jeg er usikker på i hvor stor grad kommunestyrets antall representanter har stor betydning for kontaktflaten mot innbyggerne. Hva mener du?

2. Innføring av plikt for kommunestyret/fylkestinget, i hver valgperiode, til å behandle og vedta delegasjonsreglement i kommunen/fylkeskommunen (forslag til § 39 nr 2)
Forslaget lyder:
”Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet innen 1. juli året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement gjelder inntil nytt reglement er vedtatt.”

Departementet sier at det i dette ligger en plikt for kommunestyret/fylkestinget til å vurdere sin rolle overfor administrasjonen. Kommunestyret/fylkestinget fordeler også på denne måten myndighet/oppgaver mellom folkevalgte organ og administrasjonen. I høringen framhever departementet at en gjennomgang av delegasjonen etter hvert valg vil øke kunnskapen i forhold til hvilke saker og avgjørelser som kommunestyre/ fylkestinget delegerer.

Delegasjonsreglementet er et viktig virkemiddel for fordeling av myndighet og oppgaver mellom fylkestinget, andre politiske organer og administrasjonen.
Jeg tenker det vil være bra for kommunestyre/ fylkesting å alltid ta stilling til delegasjon etter et valg – enten man velger å fortsette den ordningen som eksisterer eller å endre den. Samtidig kan man tenke seg at det kan være krevende for et nytt organ å behandle både budsjett og delegasjonsreglement, og derfor er det en god ting hvis man har mulighet til å behandle disse to sakene på ulike tidspunkt, slik forslaget om frist innen 1. juli etter valget åpner for. Men man må selvfølgelig passe på at regelen åpner for at man kan behandle delegasjon flere ganger, når det er aktuelt!.

3. Politisk innstilling i saker, for folkevalgte organ, utformes som hovedregel av organets leder eller annet folkevalgt organ, med mindre kommunestyret/ fylkestinget selv bestemmer at administrasjonssjefen skal avgi innstilling. (forslag § 39 nr 3),
Ny § 39 nr. 3 foreslås å lyde:
”Vedtak i folkevalgte organer treffes på grunnlag av innstilling fra organets leder eller
annet folkevalgt organ, slik dette er vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret og fylkestinget
kan selv vedta at administrasjonssjefen i stedet skal avgi innstilling.”

Forslaget går ut på at det er kommunestyret/ fylkestinget som skal fatte vedtak om hvem som skal lage innstillinger. Hovedregelen i forslaget er at dette gjøres av ordfører eller av et annet folkevalgt organ. Unntaksvis kan administrasjonssjefen gis denne myndigheten av fylkestinget selv.

Høringens forslag om politisk innstillinger kan medføre at man i tillegg til rådmannens administrasjon får behov for et sekretariat for ordfører som kan ivareta utformingen av ordførers innstilling. Det vil kunne få økonomiske konsekvenser i forhold til behov for ny/økt bemanning. De øvrige forslagene har mindre økonomiske konsekvenser.

Kommuneloven har ikke noen generell regel om innstillingsrett eller -plikt, verken for administrasjonssjefen, ordføreren eller noe politisk organ. Men kommuneloven har regler om formannskapets plikt til å gi innstilling til kommunestyret til årsbudsjett (§ 45 nr. 2), til økonomiplan (§ 44 nr. 6) og til årsregnskap (§ 48 nr. 3). Så det er jo et stort lokalt handlingsrom i dag. I praksis gir kommunestyrer/ fylkestinget ofte faste utvalg som er opprettet etter § 10, i oppgave å innstille i saker som skal behandles. Kommunestyrer/ fylkesting kan også opprette komiteer som forbereder saker og formulerer innstilling etter § 10 a. Siden det er få regler som eksplisitt gir noe organ innstillingsrett, har kommunestyrer/ fylkesting selv et stort handlingsrom når det gjelder å bestemme hvem som skal innstille i saker.

Dagens praksis legger til rette for et klart skille mellom politikk og administrasjon. Saksframstillingen i saker som går til politisk behandling skal sikre at saken er godt opplyst slik at en beslutning kan fattes. Det viktige for å fatte gode beslutninger i ulike saker er saksframstillinger med faglig innsikt, kunnskap og at konsekvensene av ulike valg klart framkommer. Man kan spørre seg om forslaget vil kunne føre til innføring av en type borgermester-modell i Norge som ikke nødvendigvis øker det politiske engasjementet, men legger mer makt hos en eller få enkeltpersoner? I hvert fall kan man tenke seg at det kan være utfordrende i en vanskelig parlamentarisk situasjon i kommunestyret, eller hvor ordfører etter direktevalg ikke har noen posisjon å lene seg på i kommunestyret. Tvinger man da ordfører til å gå på en smell i sak etter sak?

Ønsket om sterkere politisk involvering ivaretas gjennom aktive komiteer og utvalg, og dette må både de folkevalgte og administrasjonen i den enkelte kommune/fylkeskommune ta et ansvar for. Jeg tenker det må være viktig å legge til rette for lokale varianter uten å lovfeste en så radikal endring som her foreslås. Departementet sier da også selv i høringsutkastet at “å påleggje ei ordning med politisk innstilling er eit for stort inngrep i kommunen si moglegheit til sjølv å bestemme sine eigne sakshandsamingsrutinar.”
Etter de reglene vi har i dag kan kommunestyret og/ eller ordfører velge å lage innstillinger generelt eller i enkeltsaker, hvis man ønsker det. Samtidig har man mulighet til å la rådmannen lage innstillingene, slik at også ordfører og posisjonspartiene har mulighet til fritt å debattere rådmannens utredning og innstilling i et samlet kommunestyre/ fylkesting før avstemning. Dette kan også være en styrke for å finne gode løsninger.

Man kan nok tenke seg at dersom ordfører ved den foreslåtte ordningen ønsker at rådmannen utarbeider saksframstilling i saken først, vil det kunne bli en lengre behandlingskjede for politiske saker, som vil kunne virke forsinkende og byråkratiserende.

4. Dannelse av kommuneråd i parlamentarisk styrte kommuner
Departementet legger fram forslag om en alternativ måte å danne kommuneråd på i parlamentarisk styrte kommuner. Forslaget er opprinnelig fremmet av Oslo kommune, og det er erfaringene fra Oslo som ligger til grunn.

Forslaget går ut på at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Forslaget fremmes etter mange års forsøk i Oslo kommune. Evalueringene av forsøket er positive, og lovendringen fremmes etter ønske fra Oslo som er den kommunen i landet med lengst erfaring med parlamentarisk modell. I et parlamentarisk system er det viktig med en klargjøring av hvem som har ansvar for prosessene knyttet til endring av kommuneråd. Dette forslaget ivaretar en alternativ måte å gjøre dette på.

Hva syns du om disse forslagene? Det er NÅ du kan få innflytelse på hva framtida skal bli. Høringsfristen er 6. desember 2010……