Det skal skinne av eldreomsorgen! Vi skal redusere frafallet i videregående skole! Hvordan kan vi gå sammen om det? I trange tider kan det være vanskelig å gjøre smarte valg.

Det er viktig å få nok varme hjerter og hender i helse-og sosialsektoren framover. Samtidig er det også avgjørende viktig at ungdom i kommunen vår fullfører skoleløpet sitt, slik at de får et grunnlag for framtida si (- og vår!). Det er god, langsiktig økonomisk planlegging for kommunen. Frafall er ikke bare en fylkeskommunal sak. Disse ungdommene bor ikke i fylkeskommunen – de bor i kommunen! Når ungdom dropper ut, blir de fort til ”røde tall” i trygde- og sosialbudsjetter.
Hva om ungdommen kunne være den arbeidskraften som kommunen har bruk for? Hva om de kunne få anledning til både å jobbe i kommunen, prøve ut yrket og få en utdanning – samtidig? Er ikke sjansen da vesentlig større for at de både fullfører – og for at kompetansen deres kommer deres egen kommune til nytte? Gjør det ikke kommunen vår til et bedre sted å bo – for alle?

Det er klart det er viktig at fylkeskommunen har et godt samarbeid med for eksempel NAV, opplæringskontorene og oppfølgingstjenesten. Men det som er bøygen for å skaffe flere lærlingeplasser er faktisk arbeidsgiverne. Her kan folkevalgte i kommunen gjøre en viktig jobb. For å kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i kommunale virksomheter må man bidra også til å få fram unge mennesker til vitnemål og fagbrev. Aktiv politikk og langsiktige planer for å rekruttere og beholde lærlinger i kommunen er viktig. Det er viktig for at kommunen skal være det gode bosted, for at ungdommen i kommunen skal fullføre utdanning, for å spare penger på sosial- og trygdebudsjetter, for å sikre kommunen kompetanse, for å sikre innbyggerne gode tjenester.
Det er både smart og billig for kommunen å satse på lærlinger. Lærlinger er ikke en utgift (rent bortsett fra at det gis et betydelig lærlingtilskudd pr. lærling) Lærlinger er en investering. Særlig hvis det foregår innenfor rammen av en helhetlig og langsiktig plan for arbeidsgiverpolitikken. Det har mange i privat sektor skjønt. Kan kommunen i framtida klare seg uten nok kvalifiserte helsefagarbeidere? Barne- og ungdomsarbeidere? Hva med IKT-arbeidere, aktivitører, kokker, tømrere, rørleggere og andre….

Kanskje er dette noe kommunepartiet kan ta med seg inn i diskusjonene rundt programarbeidet?

De kommunene som ”vinner” kompetansen og de gode fagfolka i framtida, er ikke de som får den. Det er de som selv skaffer seg den!